NOTAT OM SPATIALISERINGSTEKNIKKER

VBAP (VECTOR-BASE AMPLITUDE PANNING)

I vanlig stereo-miksing gir man mer og mindre volum til hver av høytalerne, og dette gir en illusjon av at lyden kommer mer fra vesntre eller mer fra høyre. VBAP utvider dette prinsippet til en ring av høytalere. Når man ønsker at lyden skal komme fra en bestemt retning, finner VBAP ut hvilke to høytalere som er nærmest (på hver sin side av den ønskede retningen), og bruker deretter vanlig stereo-panning mellom disse.

Pro:

Con:

DBAPDISTANCE-BASED AMPLITUDE PANNING

Dette er en teknikk som utvider stereoprinsippet om konstant instensitet på en annen måte enn VBAP:

Pro:

Con:

AMBISONICS OG AMBIPANNING

Matematikken bak ambisonics er mer kompleks, men enkelt fortalt bruker ambisonics alle høytaleren hele tiden på en slik måte at den skal gjenkalle lydfeltet (dvs. lydens bølgemønster) i sentrum av ringen. Dette gir en annen opplevelse av å være lokalisert i et lydfelt, og når vi prøvde ut teknikken, tror jeg at vi alle følte at det ga fine illusjoner av lyd som kommer fra en horisont utenfor rommet.

Ambisonics setter egentlig ganske strenge krav til at høytalerne må være helt jevnt distribuert rundt sirkelen (samme avstand fra sentrom, samme vinkelavstand mellom høytalerne), men som vi så, fungerte det ganske bra også i vårt oppsett også.

Ambisonics består av to prosesser: Lydkildene enkodes til “B-format”, og deretter dekodes “B-format” lydsignalet til høytalerne. En fordel med dette er at enkodingen er uavhengig av hvor mange høytalere man bruker og hvordan de er plassert.

Ambisonics kan enkodes i ulike ordener (1. orden, 2. orden, 3. orden,…). Dette kan sammenlignes med at billedfiler kan kompresses mye eller lite. Høyere orden = mer detaljert spatiell informasjon.

Modulen som vi bruker, benytter en spesiell variant av ambisonics som kalles “ambipanning”. I ambipanning gjøres dekoding “in-phase”, og enkoding og dekoding gjøres i et og samme objekt, som en matriseoperasjon. Matematisk gjør det at man dynamisk kan skifte hvilken ambisonics orden man ønsker å bruke, og det blir også mulig å jobbe med desimaltalls-orden. Innholdsmessig innebærer dette at en kilde kan gjøres relativt diffus eller “blurret” i rommet (1. orden), og så kan gjøres “skarpere” og mer tydelig lokalisert ved å øke ordenen. I slike tilfeller kan det være interessant å eksperimentere med hele feltet fra 1. orden og oppmot 30. til 40. orden.

Pro:

Con:

AMBISONICS OPPATK; OG DEKODING AV B-FORMAT FILER

Det finnes mikrofoner som kan ta B-format opptak, dvs. at de fanger opp surround lyd fra alle kanter. BEK og NOTAM har begge tilgang til denne mikrofonen:

http://soundfield.co.uk/products/sps200.php

TetraMic er et rimeligere alternativ:

http://www.core-sound.com/TetraMic/1.php

Et komemrsielt B-format lydbibliotek for lyddesign er tilgjengelig her:

http://www.surround-library.com/

Pro:

Con:

Sven Berge, som er basert i Oslo, har utviklet en VST plugin for ambisoncs dekoding som gir spesielt imponernede resultater, Harpex:

http://harpex.net/

Denne pluggen er relativt dyr, men kan gi fine resultater.

DBAP MED B-FORMAT LYDKILDER

Denne teknikken kombinerer ambisonics og DBAP: Lyden distribueres til høytalerne med gain-nivåer på samme måte som for DBAP, men vinkelen fra virtuell kilde til høytaler beregnes, og B-format-signalet dekodes i forhold til dette.

Resultatet er at man får et rikt lydfelt med mye romlig informasjon og variasjon. Samtidig er det muligheter for å flytte feltet, og f.eks. legge det mot et av hjørnene av rommet. På denne måten kan opptaket bedre fungere som et av flere lag i lydbildet, og blir ikke så allestedsnærværende og romlig dominerende som regulær ambisonics B-format dekoding vil være.

Pro:

Con:

ViMiC – Virtual Microhpne Technique

Denne teknikken er basert på at man i tillegg til virtuelle kilder har et sett med virtuelle mikrofoner plassert i rommet. Disse mikrofonene fanger opp den lyden som relle mikrofoner lokalisert samme sted ville fanget opp. Dess lengre vekk en lydkilde er fra en virtuell mikrofon, dess svakere er signalet som mikrofonen fanger opp. I tillegg vil signalet til mikrofonen være forsinket (pga. at lydbølger har relativt lav hastighet). ViMiC bruker med andre ord en kombinasjon av volum-forskjeller og tidsforskjeller (delays).

I spatialisering plasserer jeg som regel de virtuelle mikrofonene på samme sted som høytalerne.

ViMiC har mange konfigureringsvalg sammenlignet med øvrige metider:

Pro:

Con

ViMiC er en mer kompleks spatialiseringsmetode enn de øvrige, og har mange parametre som kan justeres. Dess mer man får arbeidet med ViMiC og prøvd ut med ulike settinger, mikrofon/høytaler-konfigureringer og i ulike rom, dess mer vil man få en følelse av hvilke muligheter teknikken byr på, og hvordan den best kan brukes.